En kveld i mai

Vel overstått 17. mai!

Jeg har ikke så mye å skrive om idag. Kan jo nevne at jeg var i veldig dårlig form i går,noe som ødela litt av feiringen. Sovna også av, jeg hater hvordan slumringen etter hvert stopper å lage lyd. Jeg burde jo kanskje ikke sette på slumring heller, jeg kjenner meg selv nok til å vite at det aldri fungerer. 

Tidligere har jeg gledet meg til helg, nå begynner jeg å kjenne at jeg er rimelig lei av 4 dager praksis og 2 dager fri.. Denne rotasjonen er så dritt, hvordan greier folk å leve med det? Skulle ønske jeg hadde vært flink nok til å tjene penger på noe jeg elsker å holde på med. Det er jeg jo ikke, så jeg blir nok som de fleste i dagens samfunn nødt til å tjene penger på noe jeg egentlig ikke vil jobbe med. Sånn er livet.

Den 16. mai kom jo pappa innom med dressen min og var her i hele 3 minutter før han dro igjen. Ikke vet jeg grunnen til at han ikke kunne være i noen minutter til. Han har jo aldri vært å besøkt meg her før, og nå har jeg snart bodd i denne leiligheten i 2 år. Vet ikke om det sier mer om han eller meg, men han hadde faktisk med 5 snusesker. Jeg lurer på om det var for å vise at han har tenkt på meg, eller fordi han ikke orket å være her og snakke med meg. Altså som en form for kompensasjon, enten det eller så har han bestemt seg for å slutte igjen. Egentlig var det  vel greit at han ikke var lengre, vi har jo ikke hatt en ordentlig samtale siden jeg var liten. Lurer på hva vi skulle ha snakket om i så fall, kanskje jeg skulle spurt hvordan kampen på Lerkendal var? Jeg gir jo faen i det. Jeg kan ingenting om fotball selv om jeg ble tvunget til å være med på det de første skoleårene av livet mitt. Jeg synes det hadde blitt en idiotisk ting å spørre om. Det er kanskje noe jeg hadde spurt en fremmed om, bare for å være høflig. Jeg skal ikke trenge å snakke slik til en person jeg har bodd med i 16 år av livet mitt. Jeg skal jo dedikere ett innlegg til pappa, jeg må bare vite hvordan jeg skal gå fram. Det kommer en annen dag.

Så var det 17. mai da. Forsov meg som sagt, og var syk. Dette stoppet meg ikke fra å ha på den forferdelige dressen og drikke meg til godformen. Hodet derimot var sprengt hele dagen og ønsket ingen 17. mai feiring. Jeg burde vel ha hørt på hodet i går, for i dag er jeg så sliten at jeg vet ikke hvor jeg er. Samme det. Jeg sitter egentlig bare å venter på Paradise nå, sånn at jeg kan legge meg etterpå. Jeg tror jeg kommer til å sove godt i natt, selv om dusten har sendt en snap jeg nekter å åpne. Jeg håper han angrer nå, men jeg vil ikke vite det. Ikke enda ihvertfall. 

PS: Jeg har blitt avhengig av saft og funnet ut at jeg burde reise til Japan for å gifte meg med puten min.

#gutt #ikkepappa #psykiskhelse #hverdag #homo #Trondheim #saft #17mai #mai #mann #kjæredagbok #fml #homofil #dagens

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

thield

thield

23, Trondheim

Det er lov å legge igjen et spor etter du har vært inne å lest.

Kategorier

Arkiv

hits