Update

Ja, jeg lever enda.

Jeg kjenner jeg er sur i dag. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det kan vel ha noe med at nettopp er ferdig med 2 nattskift. Jeg synes det er utrolig slitsomt med nattskift, og det faktum at min yngste bror alltid vekker meg med vilje ved å hyle, løpe eller sparke fotball i gangen gjør det ikke lettere. Han har vel aldri vist særlig mye hensyn til meg, ikke til så mange andre heller egentlig. Dette kommer trolig av at han er så bortskjemt som det går an. 

Nå sitter jeg egentlig bare i senga og skriver imens jeg drikker vann fra ei fun light flaske. Jeg føler egentlig for å tegne, men jeg greier ikke tanken på hva jeg skulle tegne og dermed orker jeg ikke. Jeg er i Hemne for sommeren da jeg har sommerjobb her, og her skjer det egentlig ingenting. Det hender seg jeg finner på noe med noen venner, men ellers dreier det seg om hvem som greier å rope høyest her i huset. Jeg velger å ikke ta del i dette ikveld.

Ellers har det ikke skjedd så utrolig mye siden jeg sist skrev bortsett fra 4-dagersen. Vi har begynt å snakke med hverandre relativt mye igjen i det siste, og jeg aner ikke hvorfor. Jeg kan vel bare skylde på meg selv og hvor tilgivende jeg kan være til tider. Det begynte igjen med noen små meldinger her og der, og nå snakker vi nesten hver dag igjen. Jeg greier ikke å slutte å svare, selv om jeg vet det hadde vært best for meg. 4-dagersen var jo 100 ganger verre enn dusten, og jeg vet at dette bare kommer til å ende i dritt uansett. Jeg lærer aldri.

Dere vet jo forsåvidt ingenting om ham, og det er jo en grunn til det. Jeg kommer til å skrive et innlegg om ham, og gud som jeg hater meg selv for det.

God natt

PS: Jeg skal vinne i lotto på lørdag.

Tags: #ung #student #homo #trondheim #psykiskhelse #sommer #helvete #kjærlighet #hverdag #tanker

 

Deg, meg og bare blåbær.

Heia bloggen! (kødda)

Jeg sitter her i det resterende rotet jeg kaller et flyttelass og funderer på enkelte ting som har med valg å gjøre. Jeg lurer på om jeg kommer til å angre.

Det har seg sånn at jeg har bestemt meg for å forlate den fine hybelleiligheten min på Strindheim for å flytte inn i et kollektiv på Møllenberg. Jeg er jo egentlig ikke så glad i være altfor lenge rundt andre mennesker, noe som er ironisk i seg selv siden jeg studerer vernepleie. Uansett, nå som jeg flytter fra privatlivet mitt og inn i et kollektiv lurer jeg på om jeg egentlig tenker på meg selv eller ikke. Det er jo slik at jeg elsker denne lille leiligheten på 25 kvm, men så rettferdiggjør jeg også å flytte inn i et kollektiv med at det kanskje er denne typen sosial setting jeg trenger i livet mitt akkurat nå. Jeg håper på at det kommer til å gå bra og egentlig tror jeg det også, men man vet jo aldri. Det er nettopp denne tankegangen som stopper meg i å ta valg som kan være bra for meg, men nå blir det nå slik. Uansett om jeg angrer eller ikke.

Jeg møtte en god venninne på bare blåbær i dag, det er alltid like godt å se henne siden det har blitt sjeldent i det siste. Hun har sine ting og jeg har mine, sånn er det bare når vi er blitt "voksne". Vi snakket en del om temaer som egentlig interesserer meg veldig, men som jeg ikke finner tid til for tiden. Energi er ett av disse temaene, og jeg tror med hånden på hjertet at hun vet hva hun snakker om. Det er energi i alt som finnes, så å endre energien i meg selv må jo være noe som også kan skiftes. Jeg tror kanskje at jeg kommer til å følge tipsene hennes angående mindfulness osv, og ikke minst lese meg opp på chi. Selv om jeg vet hva chi er, kan jeg ikke si stort mer enn akkurat definisjonen. Det kommer nok ikke til være nok om jeg skal kunne ta grep, og gjøre meg til mitt best mulige selv. Noen av dere tenker vel sikkert; "så teit du er". Til det sier jeg ja, jeg er teit. Ikke mindre eller mer teit enn deg da. Alle er teite, og det er det som er så fint. Alle er forskjellige, men samtidig bygd opp på samme måte. Så om jeg er teit for å ty til chi, mindfulness osv. for å forbedre meg selv, så er du sikkert teit på en annen måte. Kanskje du spiser taco som et udyr eller føler deg fin i treningstøy, ikke vet jeg. 

Tror nok det er på tide at jeg vasker badet i tilfelle det blir visning.

Snakkes

PS: Er det noen som trenger en hybelleilighet på strindheim? 

Tags: #homo #trondheim #leilighet #chi #valg #hverdag #psykiskhelse #bareblåbær #gutt #tanker

 

07.06.2017

Beklager at jeg ikke har skrevet på en stund. Jeg føler jeg må det, men vil egentlig ikke. Det er jo opp til meg når jeg vil skrive, og i det siste har jeg egentlig hatt andre tanker som har okkupert hodet. 

Det er 1 dag igjen av praksis nå og jeg kjenner jeg gleder meg noe fryktelig til å være ferdig. Det har egentlig gått ganske fort når jeg ser tilbake på det. Etter neste torsdag er jeg også ferdig med 2. år av studiet, noe som jeg ikke egentlig greier å tro på helt selv. Tiden går fort, det er et tegn på at jeg begynner å bli gammel. Mitt yngste søskenbarn konfirmerte seg på søndagen, og jeg greier egentlig ikke å tro det. Jeg tenker tilbake på da hun var bare barnet og jeg satt barnevakt en kveld for henne og søsteren. Det har seg sånn at hun gikk en del i søvne da hun var liten og dette var noe jeg hadde blitt fortalt på forhånd. Det jeg ikke var forberedt på var at hun plutselig sto midt på stuegulvet og nevnte at et monster ikke ville la henne sove. Dette etterfulgt av hyling og gråting som jeg ikke greide å stoppe fordi hun fortsatt gikk i søvne. Dette var kort fortalt, men det var virkelig ikke en trivelig hendelse. Jeg var jo bare 14-15 selv, så du kan jo tenke deg hvor mørkredd jeg var resten av den kvelden da. Uansett, gratulerer med overstått konfirmasjon! Det er fantastisk å ha vært der og sett utviklingen av personligheten din opp igjennom årene. 

Så gammel som jeg er så sitter jeg her å tenker på hva jeg har gjort i livet. Hva jeg har gjort rett, hva jeg har gjort feil og hva jeg ikke har gjort i det hele tatt. Jeg vil egentlig ikke gå inn på noe nå fordi rundstykket mitt er snart ferdig. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke greier å slutte å tenke på kjærligheten når det bare har medført dritt. Jeg har jo bestemt meg for å holde meg unna mannfolk nå, jeg orker ikke å ødelegge meg selv enda mer enn det jeg har gjort. 

Jeg får vel fokusere på eksamen jeg har på tirsdag og ta ting deretter, jeg skal jo tross alt isolere meg i Hemne i sommer. 

PS: Går gift med første blikk fortsatt på TV, og i så fall hvor melder jeg meg på?

Kaninmorderen

Jeg kjenner jeg er sliten idag. Ble hjemmeværende fra praksis grunnet mangel på søvn, så skjønner at det er søvnmangelen det ligger i denne gangen.

Jeg er egentlig litt irritert, vet ikke helt på hva. Det er sikkert stresset rundt eksamen, mangel på søvn og mat som  er problemet. I tillegg hadde jeg tenkt meg en tur på IKEA for å kjøpe kjøleskapsmagneter, men det ble det ikke noe av. Det er jo tross alt Kristi himmelfartsdag, og gudene (eller i dette tilfelle jesus) forby at noe er åpent på denne dagen. 

I går kom jeg over noe spennende på butikken, nemlig Rema 1000s kjøttfrie kjøttdeig. Jeg har jo lenge tenkt på å bli vegeterianer, men har liksom vært litt for glad i kjøttdeig til nettopp det. Jeg er egentlig ikke så veldig glad i kjøtt generelt med unntak av kjøttdeig, og derfor ser jeg det heller ikke som et problem å bare slutte å spise det. Ta det med ro, jeg nekter å bli en slik person som skal gi deg dårlig skyldfølelse for å spise kjøtt, det gidder jeg ikke. Folk må få spise hva de vil mener nå jeg. Da jeg sto å stekte (eller rettere sagt brente) denne kjøttdeigen kom jeg til å tenke på en hendelse tilbake i tid som jeg på et vis har fortrengt. Nå skal du høre:

Det var engang en liten Christian som hadde en kanin med navn Minnie. Minnie var en glad kanin som likte å spise, bæsje og noen ganger bite slemme barn i fingrene. En skjønn vår dag fant vi ut at vi kanskje skulle sette barn på Minnie, hun var som de fleste kaniner flink til dette og ventet fort barn. Jeg hadde fått hørt at kaniner ikke liker å bli forstyrret når de venter barn, og derfor lot jeg være å overkose den stakkars kaninen. Tiden gikk og snart ble 6 små kaniner til i buret som sto trygt og varmt inne i garasjen. Jeg var fortsatt redd for at Minnie skulle spise barna sine, for det kan kaniner gjøre nemlig om de blir stresset og redd etter de har fått barn. Så jeg gikk kun inn med mat, og lot være å forstyrre henne så mye som mulig. Det gikk noen dager, og ondskapen i denne historien, altså min bror. Hadde ikke hørt etter hverken meg eller mor, og forstyrret Minnie opp til flere ganger med sine venner. En forferdelig ettermiddag kom jeg hjem fra skolen. Jeg tror det var en onsdag, fordi broren min hadde nemlig fri på onsdager. Jeg gikk som vanlig inn til Minnie for å sjekke vann og høy, men til min store forskrekkelse kom jeg inn til et blodbad. Jeg begynte å gråte og skjønte ingenting, da jeg løftet på det lille trehuset jeg og pappa hadde snekret til henne lå det 6 døde kaninunger der. Jeg fikk panikk og ringte både mamma og mormor. Jeg tok meg sammen og la de døde kaninungene opp i en bøtte for å gravlegge dem. Da jeg hadde gravd seks små graver og lagd gravsteiner, skulle jeg begrave dem. Til skrekk og gru var bøtta borte, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Til slutt kom broren min valsende med bøtta bortover og snurra bøtta med kaninungene i alle vinkler. Jeg har vært sint på ham mange ganger. men denne gangen tok kaka. Jeg skylder fortsatt på han den dag idag, fordi han ikke kunne høre etter og ikke lot stakkars Minnie være i fred. 

Det var den historien, ha en fin Torsdagskveld da.

PS: Vet du hva Tøttomøst betyr? Det gjør nemlig jeg.

#kanin #morder #bror #historie #trondheim #homo #hverdag #torsdag #storytime #fortelling #nåskalduhøre #kjøleskapsmagneter

Stjernetegn og flere duster.

Jeg gratulerte dusten med dagen, det var kanskje ikke så lurt av meg.  Det verste var at han svarte helt normalt, brukte smileys og alt. 

Jeg må lære meg å gi slipp for jeg sitter jo egentlig bare her og er irritert. Han minner meg litt om en annen idiot egentlig som går under kallenavnet "4-dagersen". - Det varte ikke bare i fire dager nei ,før du tenker det. Jeg skal fortelle om ham senere en dag, jeg orker ikke å tenke på han nå. I tillegg er det vel en del av mine venner som ikke vet hvem han er, så jeg må formulere meg rett. Kanskje jeg burde la være å nevne ham i det hele tatt, men her er jeg og snakker om ham. Det er vel kanskje han som har såret meg mest av disse dustene. Det som er så rart når det kommer til kjærlighetslivet mitt at alle jeg har vært involvert med og har hatt følelser for er av stjernetegnet tyren. For de som ikke er så kjent med stjernetegn er jeg steinbukk, og en person født i tyren skal tydeligvis være min beste match. Jeg er egentlig ikke så flink med stjernetegn heller. Jeg har noen venner som kan det der, så jeg spør bare dem. Synes fortsatt det er litt godt gjort at alle har vært tyrer, alle med unntak av han som stakk fra meg for å bo i Oslo, men han hadde jeg ikke følelser for så han telles ikke. 

Pappa har jo bursdag i dag, så jeg ringte han for å gratulere med dagen tidligere. Dette gjør jo at Pappa også er tyren, men han er ihvertfall ikke noe sjelefrende (vet ikke om det er rett av meg å bruke det ordet her, men la det nå gå denne gangen". Uansett så har jeg ingen god erfaring med tyrer når det kommer til kjærlighet. Jeg kjenner jeg blir litt irritert at jeg dermed alltid skal ende opp med å falle for en sånn dustete type. 

Avslutter innlegget her siden jeg sitter å jobber med et arbeidskrav i etikk som skal være ferdig i løpet av kvelden. 

Dere får ha en fin uke da.

PS: Når folk bygger seg nye hus, hvorfor velger de å bygge sånne klosser som ser ut som en gapahuk? Er det bare jeg som synes slike nymoderne hus egentlig ikke er fine i det hele tatt?

#gutt #trondheim #ungdom #homo #homofil #stjernetegn #tyren #steinbukk #kjærlighet #søndag #dust #psykiskhelse #tanker

En kveld i mai

Vel overstått 17. mai!

Jeg har ikke så mye å skrive om idag. Kan jo nevne at jeg var i veldig dårlig form i går,noe som ødela litt av feiringen. Sovna også av, jeg hater hvordan slumringen etter hvert stopper å lage lyd. Jeg burde jo kanskje ikke sette på slumring heller, jeg kjenner meg selv nok til å vite at det aldri fungerer. 

Tidligere har jeg gledet meg til helg, nå begynner jeg å kjenne at jeg er rimelig lei av 4 dager praksis og 2 dager fri.. Denne rotasjonen er så dritt, hvordan greier folk å leve med det? Skulle ønske jeg hadde vært flink nok til å tjene penger på noe jeg elsker å holde på med. Det er jeg jo ikke, så jeg blir nok som de fleste i dagens samfunn nødt til å tjene penger på noe jeg egentlig ikke vil jobbe med. Sånn er livet.

Den 16. mai kom jo pappa innom med dressen min og var her i hele 3 minutter før han dro igjen. Ikke vet jeg grunnen til at han ikke kunne være i noen minutter til. Han har jo aldri vært å besøkt meg her før, og nå har jeg snart bodd i denne leiligheten i 2 år. Vet ikke om det sier mer om han eller meg, men han hadde faktisk med 5 snusesker. Jeg lurer på om det var for å vise at han har tenkt på meg, eller fordi han ikke orket å være her og snakke med meg. Altså som en form for kompensasjon, enten det eller så har han bestemt seg for å slutte igjen. Egentlig var det  vel greit at han ikke var lengre, vi har jo ikke hatt en ordentlig samtale siden jeg var liten. Lurer på hva vi skulle ha snakket om i så fall, kanskje jeg skulle spurt hvordan kampen på Lerkendal var? Jeg gir jo faen i det. Jeg kan ingenting om fotball selv om jeg ble tvunget til å være med på det de første skoleårene av livet mitt. Jeg synes det hadde blitt en idiotisk ting å spørre om. Det er kanskje noe jeg hadde spurt en fremmed om, bare for å være høflig. Jeg skal ikke trenge å snakke slik til en person jeg har bodd med i 16 år av livet mitt. Jeg skal jo dedikere ett innlegg til pappa, jeg må bare vite hvordan jeg skal gå fram. Det kommer en annen dag.

Så var det 17. mai da. Forsov meg som sagt, og var syk. Dette stoppet meg ikke fra å ha på den forferdelige dressen og drikke meg til godformen. Hodet derimot var sprengt hele dagen og ønsket ingen 17. mai feiring. Jeg burde vel ha hørt på hodet i går, for i dag er jeg så sliten at jeg vet ikke hvor jeg er. Samme det. Jeg sitter egentlig bare å venter på Paradise nå, sånn at jeg kan legge meg etterpå. Jeg tror jeg kommer til å sove godt i natt, selv om dusten har sendt en snap jeg nekter å åpne. Jeg håper han angrer nå, men jeg vil ikke vite det. Ikke enda ihvertfall. 

PS: Jeg har blitt avhengig av saft og funnet ut at jeg burde reise til Japan for å gifte meg med puten min.

#gutt #ikkepappa #psykiskhelse #hverdag #homo #Trondheim #saft #17mai #mai #mann #kjæredagbok #fml #homofil #dagens

 

Del 3 - Hvor er selvinnsikten?

I dag skapte enhetsleder unødvendig dårlig stemning ved å storme inn for å kjefte på to praksisstudenter, som  ikke hadde gjort annet enn å ha en samtale om en gjennomført interaksjonsanalyse. Dette var ikke innenfor.

Det er en del ting som skurer på praksisplassen min, og som en av de 2 nevnte studentene står jeg for det. Det er selvfølgelig noe bra også, men det er jo ikke like interessant å lese om. Jeg burde vel kanskje trå forsiktig og ikke skrive noe heller, man vet jo aldri hvem som leser dette. Jeg bør vel skrive om noe annet. Ja, jeg tror jeg gjør det, så får jeg heller skrive mer om dette når jeg har bestått praksis. Hvem vet, kanskje jeg ender opp i adressa? Det hadde vært skummelt det. Jeg er ikke særlig fornøyd ihvertfall og det med god grunn. Uten å forklare for mye kan jeg vel si at kjeftingen som skjedde i dag ikke var fortjent, og ødela hele arbeidsdagen. 

Jeg venter nå på at min far og bror skal bli ferdig på fotballkamp, slik at de kommer innom for å gi meg dressen min. Man må jo pynte seg til 17. mai. Personlig er jeg ikke så veldig glad i 17. mai, og dressen er en stor del av nettopp dette. Jeg hater å måtte ha på meg dress når jeg ikke er fornøyd med hvordan jeg ser ut og tro meg, det hjelper ikke at noen sier "du ser kjekk ut". Jeg gjør ikke det. Det kan jo være noe med at jeg synes dress egentlig er ganske fint på gutter som har selvtilliten på plass og/eller bare gir faen. Selv føler jeg meg som en 60 år gammel mann som er litt for glad i grillmat og jobber på kontor når jeg har på dress. Det er ikke en god følelse å ha. Ikke at det er noe galt med hverken grillmat eller 60 år gamle menn, men jeg er ikke særlig interessert i hverken av dem. Jeg håper pappa og broren min kommer før jeg sovner.

Uansett, midt i praksis- og dresshelvete har jeg greid å snappe dusten i fylla. Da tenker dere sikkert "lurt Christian, lurt". Jeg tenker derimot at dere sikkert har eller kommer til å gjøre en slik tabbe selv engang og tenker dermed ikke mer på det. Det jeg derimot tenker på er at jeg hadde greid å formulert meg bra, og bildet så heller ikke så verst ut til at jeg var drita. Jeg hadde spurt han om hvorfor han ikke hadde svart på den tidligere meldingen jeg hadde sendt på snap, og fikk til svar at han hadde det travelt med jobb og at han ikke hadde behov for å svare på meldingen da. Jeg ble forbannet og hadde lyst å skrive ting jeg visste jeg kom til å angre på. Han har jo tidligere fortalt meg at han slo opp med eksen sin fordi han var så egoistisk, og dette slo meg som et lyn da han svarte som han gjorde. Du hadde ikke behov for å svare nei, greit det! Hva faen da, tenker han ikke lenger? Hva med meg som satt å ventet i en og en halv uke på svar, startet en blogg, og har hatt flere ødelagte dager på grunn av hvordan du har vært? Hvor i helvete er selvinnsikten din? Jeg hadde et behov for at du skulle svare meg, jeg. Alt handler ikke om deg! Jeg greide å roe ned demonene inni meg og i stedet for å svare sånn som dette skrev jeg "takk for den". Noe han tydeligvis ikke skjønte da han igjen svarte med: "Fint å se at det går bedre med deg (tommel opp)". Trodde han seriøst at jeg takket for at han svarte på den meldingen jeg hadde sendt i fylla? Du høres ganske egoistisk ut selv med slike utsagn, men du skjønner vel ikke det, din dust. 

Ha en fin 17. mai da folkens.

PS: Jeg skulle ønske vaniljeisen man får kjøpt på boks var like god som de kulene du får kjøpt på iskiosk. 

#dust #homo #gutt #trondheim #17mai #mai #psykiskhelse #dresshelvete #hverdag #kjærlighet #idioti #praksis #klaging #homofili #hverdagsproblemer

Snart helg

I dag kom et nytt Paramore album ut, så jeg har sittet oppe et par timer nå bare for å høre på det. Jeg angrer på at jeg ikke tok meg en lur tidligere. Egentlig hadde det vært lurt, det er rart hvordan jeg kan sove som en stein på dagtid og aldri på natten. Jeg elsker Paramore. 

Etter en kveldsvakt nå i dag er det helg, jeg gleder meg til å drikke igjen. Det som kanskje er litt skummelt med alkohol og meg er at jeg liker det for mye. Man slipper liksom å være seg selv for en dag, noe som blir som et avbrekk i den ellers travle hverdagen. Selv har jeg ikke lyst å forherlige alkohol slike de gjorde med 13 reasons why (for jeg vet jo at det ikke er bra for noen av oss), men det blir så jeg gjør det uansett. Man sover jo så godt etterpå, og man har det som regel ganske bra i de timene rusen er tilstede. Det høres vel kanskje ut som jeg snakker om andre rusmidler her nå, men jeg vet de fleste av dere er enige. Jeg er jo som de fleste andre ung og dum, og har prøvd flere rusmidler enn alkohol. Jeg kommer ikke til å gå innpå det noe nærmere bortsett fra å si at det har vært både interessant og skummelt. Jeg kan også si at jeg bare støtter legalisering av marihuana for medisinske formål. Du som sitter der og røyker en 'fat J' hver kveld kan dra langt med å prøve å rettferdiggjøre det uten medisinsk grunnlag. Jeg gidder ikke høre på den samme talen man alltid får høre av disse menneskene. 

Tilbake til alkoholen. Det jeg ville fram til var at jeg bruker å tulle med at jeg er en hobbyalkoholiker, og når jeg har mye penger til overs blir dette en realitet. Jeg har alltid vin på kjøkkenbenken om jeg ikke må bruke penger på mindre viktige ting sånn som mat. Tar jeg meg en vinflaske eller 2 til kvelds hvis jeg føler for det? Ja så absolutt. Jeg burde vel kanskje ta opp igjen noen gamle hobbyer slik at jeg har noe annet å gjøre enn å stirre i en skjerm eller ett tak hele tiden. Jeg var nemlig veldig glad i å tegne, male, lage drømmefangere og ikke for å snakke om DIY prosjekt man finner rundt omkring på internett. De må jeg ikke glemme å nevne. Jeg har jo utgitt meg på noen eventyr innenfor dette feltet. De fleste gangene har det gått til helvete, men jeg har jo fortsatt prøvd. Sånne ting gidder jeg ikke holde på med lengre. Jeg setter heller en sang jeg liker på repeat og hører den hele dagen mens jeg prøver å manne meg opp til å rydde. Jeg vet ikke hvorfor jeg nettopp skrev 'manne meg opp', jeg har ikke mye til overs for sånne kjønnsbegrep Jeg lar det stå så dere får se at jeg feilet, man kan ikke rette på alt her i livet. 

Jeg burde vel kanskje ha vasket leiligheten min idag, men det skjer ikke. Støvet ligger som et laken over hver en overflate her og jeg må vaske støv 2 ganger i uken om det skal bli bra. Jeg sitter heller og ser på det i en time før jeg går tilbake til mine andre ting som forholdsvis består av nerding og kaffedrikking. Nå har jeg nettopp blitt ferdig med dette og må begynne å gjøre meg klar til praksis. Jeg lar støvet ligge til jeg vet jeg får besøk.

God helg.

PS: Jeg har ikke vasket kopper på 2 uker. Hvor kan man leie inn hushjelp i Trondheim, burde jeg prøve på jodel?

#gutt #Trondheim #snarthelg #psykiskhelse #hverdag #rus #homo #Paramore #liveteretlære #fredag #tanker

Kveldstanker på en onsdag

Det er onsdag og jeg er klar for helg. Ikke vet jeg om det skjer noe i helgen, og jeg har egentlig lyst på mitt ukentlige alkoholinntak idag. Jeg skal jo derimot i praksis imorgen, og jeg kommer aldri til å sette foten min inn der med fyllesyke. Jeg tror ikke jeg hadde overlevd det.

Jeg velger derfor å spare vinflaskene til helgen og bruker dermed kvelden på å ligge på sofaen, høre på Banks og drikke funlight saft. Jeg kjenner på eksamensstresset som kryper seg sakte oppover ryggvirvlene, det er jo tross alt snart tid for konteeksamen i psykisk helse. Jeg synes det er litt hyklersk av meg å studere psykisk helse på flere måter, men det kan jo gi meg litt mer selvinnsikt også. Det hadde jo vært fint da, å bli klokere på hva det er som egentlig gjør at jeg er som jeg er. 

Jeg har jo vært utslitt ganske lenge egentlig. Jeg skjønner at dette kan være et irritasjonsmoment hos noen, men ærlig talt. Jeg sover jo veldig lite for tiden, i henhold til hvor mye en person burde sove ihvertfall. Jeg har vel fått 5 timer søvn på 2 døgn nå og det begynner å tære på. Å være utslitt kan jo gå ut på mer enn bare søvn og søvnmangel. Jeg blir for eksempel utslitt psykisk av å sette på en maske som jeg gjør når jeg er i praksis. Jeg kan jo ikke gå rundt på et sykehjem og være miserabel og sur. Jeg vil gjøre en god jobb når jeg først er der, gi en best mulig hverdag til de eldre og ikke minst være en god kollega. Jeg gidder ikke å bli den som ødelegger arbeidsmiljøet, disse menneskene er det nok av. I tillegg blir jeg utslitt av meg selv, da jeg med min tankegang alltid finner tid til å være selvdestruktiv. En annen ting som gjøre meg utslitt er blant annet å ta buss, (uansett om bussturen er 10 minutter eller 40). Det er merkelig hvordan det er, men jeg får vel noe av en slags angst når jeg begir meg ut på disse turene som jeg daglig tar. Lite plass, dårlig luft, masse mennesker,  null kontroll på kjøringen og ikke minst stresset rundt det å rekke bussen er bare noe av det som gjør bussturer så forferdelig. Til sist vil jeg nevne at det å møte nye mennesker når jeg ikke har forberedt meg på det, spesielt gutter er noe av det som sliter meg mest ut. Kanskje du leser dette og tenker "wtf.", men det å lese ett nytt menneske, være på sitt beste (slik at man nesten ikke er seg selv), og ikke minst håpe at den andre sitter igjen med et godt inntrykk av deg er noe av det mest slitsomme jeg vet. Hadde jeg vært meg selv 100% fra starten av hadde jo denne nye relasjonen blitt kuttet raskere enn en navlestreng. Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som tenker dette?

Det er jo flere faktorer som også gjør meg utslitt, men disse og søvnmangel får holde for nå. Søvn er noe jeg har slitt med periodevis siden jeg var tenåring, enten sover jeg hele tiden eller ikke i det hele tatt. Jeg elsker de periodene hvor jeg sover hele tiden. Dessverre er det mindre av disse enn de søvnløse periodene. Jeg misunner folk som kan legge seg ned, ha igjen øynene og sovne i løpet av noen få minutter. Hos meg tar det ofte et par timer før jeg enten sovner eller gir opp.

Jeg har gått ifra å tenke på konteeksamen til å fortelle om hvorfor jeg er utslitt. Nå irriterer jeg meg over at jeg fortsatt ikke har hengt opp bilder i sokkelleiligheten jeg har bodd i siden sommeren 2015. Jeg kommer nok ikke til å gjøre noe med det bortsett fra å fortsette å irritere meg, sånn er det bare.

Over og ut.

PS: Dusten har bursdag om 10 dager.

#psykiskhelse #onsdag #hverdag #tanker #homo #Trondheim #praksis #søvn #buss #nerd

 

Del 2 - Skuff meg en siste gang

Jeg kommer ikke til å slette deg. Du kan jo skuffe meg en siste gang, så hvorfor gjør du det ikke?

I kjærlighetslivet mitt kan jeg ikke si at jeg har vært så heldig. Jeg føler egentlig at jeg gang på gang har blitt kastet ut av livene til de jeg har vært involvert med. Egentlig skulle jeg aldri ha noe å si selv hvis du skjønner? Dette med unntak av eksen min, men han var ikke god i hodet. Nå påstår ikke jeg at jeg er det, men det er en vesentlig forskjell. Kjærlighetslivet mitt er vel egentlig ganske likt de gangene jeg drar ut på byen og blir kastet ut av Downtown. Det skjer jo hver gang jeg setter foten min inn der. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg blir med folk dit lengre, jeg foretrekker jo å dra ut hvor man faktisk kan være inne i mer enn 5 minutter.

Det har vært en uke siden du sa et ord til meg og jeg venter bare på at du skal forsvinne, for det er jo det du kommer til å gjøre før eller siden uansett. Jeg har blitt fortalt flere ganger at man skal ikke lete etter kjærligheten, men man skal vente til den kommer til deg. Det er jo en fin tanke det da, hadde det ikke bare vært for at i min situasjon er det ikke slik det fungerer. Det har seg jo sånn at jeg er homofil, og med det kommer det en del problemer innenfor kjærligheten. Jeg kunne ha laget en liste, men jeg velger å bare skrive noe av det i flytende tekst. For det første er utvalget av potensielle kjærester relativt liten i forhold til heterofile, og for det andre må du finne noen som liker de samme tingene som deg. Nerding av gamle nintendo-spill, verdensreise, vin, bingewatching av dårlige skrekkfilmer, norvegia og hunder er ting jeg synes er viktig at en framtidig partner også har interesse av. Dusten likte flere av disse og i tillegg hadde vi samme type dårlig-humor og god kjemi, eller jeg trodde ihvertfall det. I tillegg til disse to faktorene må man jo også selvfølgelig by på seg selv, noe jeg ikke er særlig flink til. Jeg er sjenert når jeg snakker til andre gutter eller menn (om du foretrekker det begrepet). Selv anser jeg meg selv som en gutt da jeg kanskje er noe umoden for å være 23 år gammel, men det driter jeg i. Det at jeg er så sjenert er vel kanskje noe som stammer tilbake fra da jeg ble mobbet på ungdomskolen, for det var jo av gutter. I tillegg er jo ikke forholdet mellom meg og faren min noe særlig bra, så det kan jo også ha hatt en innvirkning. Ikke vet jeg.

Som sagt kunne listen ha vært lang, men jeg velger å stoppe den her for nå. Mest fordi jeg skal se Paradise, noe jeg ikke vet hvorfor jeg gidder å se. Jeg ser på mye som jeg egentlig ikke gidder, men det er bortkastet tid å lese og derfor skriver jeg ikke om det heller. Det jeg derimot kan skrive om er at vaskemaskinen min lever sitt eget liv. Den forflytter seg over hele badet hver gang jeg setter på en vask, uansett hvor mye jeg skrur på føttene. Den minner meg litt om dusten egentlig. Et problem som ikke forsvinner og noe jeg ikke kan gjøre noe med. Vaskemaskinen får jo hele leiligheten min til å vibrere noe som kan sammenlignes med hvor irritert jeg er på dusten for at han ikke har slettet meg enda. Jeg tørr ikke tenke på hva naboen tror jeg driver med når jeg vasker klær. 

Ha en fin uke da.

PS: Er det normalt å drikke over en liter kaffe, røyke opp en røykpakke og snuse en hel snusedåse i løpet av en dag?

#hverdag #mandag #psykiskhelse #kjærlighet #homofil #gutt #Trondheim #vaskemaskin

 

Sense8, havregryn og jif

Det har seg nå sånn at jeg sitter her alene natt til lørdag og bingewatcher sesong 2 av Sense8. I midten av det hele kom jeg på at jeg kanskje skulle skrive ett innlegg. Jeg kan ikke si at livet mitt er noe særdeles innholdsrikt for tiden eller at det er spennende i det hele tatt. Jeg er for tiden gjennom studie i praksis og når jeg ikke er i praksis er det helg, og da drikker jeg.

Fire dager praksis i uken og en velfortjent helg med alkohol kan bli kjedelig i lengden. Jeg får jo ikke betalt i praksis, og hvis du tror jeg tar på meg ekstra arbeid i tillegg til praksis tar du grundig feil. Det er sikkert mange mennesker der ute som greier å jobbe ved siden av, enten fordi de må eller fordi de enkelt og greit er av den type menneske. Jeg ser opp til dem, men jeg spiser heller havegryn i en uke i strekk.

Jeg har blitt fortalt at man må skape livet sitt selv, jeg tror jeg er for deprimert for den slags krevende arbeid. Jeg er jo opptatt med studiet, fuckboys og de daglige turene innom bare blåbær for en kaffe. Det er jo ikke sånn at jeg kommer smilende inn døren min etter en arbeidsdag og tenker på alt det innholdsrike jeg kan gjøre resten av dagen. Jeg setter meg heller i sofaen og spiller av Paramore før jeg eventuelt legger meg på gulvet og furter. Jeg vet ikke lenger om det sistnevnte er grunnet at jeg faktisk er så deprimert at jeg ikke kan noe for det, eller at det også har blitt en del av den daglige rutinen min. Det er vel dette og dusten som er det eneste som har foregått i livet mitt siden nyttårsaften. 

Jeg føler at jeg må nevne venner slik at de ikke tror de er glemt i det her. Jeg setter pris på at dere er der og orker å holde kontakten med meg når jeg er sånn. Det kan ikke være enkelt for dere, det er ikke enkelt for meg. Noen dager føler jeg derimot at jeg ikke har noen av dere, jeg vet ikke hvorfor. Det må vel være en del av depresjonen det også. Jeg håper denne tanken forsvinner snart, for jeg vet jo at det ikke er sånn. Jeg har jo vært igjennom utrolig mye med flere av dere, og med andre er det fortsatt en historie som skal skrives. Sånn som imorgen for eksempel blir det vel et nytt kapittel, for da skal vi jo feste.

Som nevnt er jeg jo som de fleste glad i fest, og selv om jeg fester mye har jeg enda ikke lært meg hvor mye jeg tåler. Jeg savner hjemmefester, men jeg har jo fortsatt de herlige vorspielene. Der kan man jo nemlig snakke, drikke egen alkohol og ikke minst høre på noe annet enn klubb remixer. Etter vorspielet er over derimot starter byhelvete, men mer om det siden. Slenger ved en snap fra forrige søndag hvor fyllesyken var til stede i all sin prakt.

God natt.

 PS: Jif universal spray fungerer supert når du skal ta livet av insekter.

#hverdag #psykiskhelse #ungogdum #ærligtalt #gutt #Trondheim

#Paramore #havegryn #fredag

Del I - Dust

Dust,

Du fortalte meg på mandag at det jeg sliter mest med ikke er bra for din egen psyke, og da jeg la meg flat valgte du å ignorere meg. 

Jeg har det vondt, men jeg smiler. Det er jo nettopp det at jeg skulle være mer positiv du ville, var det ikke? Så her er jeg, så positiv som jeg kan være etter utsagnet ditt. Det var ikke greit det du sa, ikke i det hele tatt.

Jeg ville jo starte en blogg for å skrive ned hva jeg tenker om dagene, få delt noen følelser og samtidig selv få en oversikt på hvordan livet mitt faktisk er. Nå merker jeg vel at første innlegg kommer til å bli noe deprimerende, men heller det enn en 'introduksjon til bloggen min'. Ikke vet jeg om folk fortsatt skriver introduksjoner til bloggene sine, ikke bryr jeg meg heller. Jeg kommer ikke til å gjøre det. 

Vi mistet streaken vår på Snapchat, den ville ha vært på 63 dager nå. Det gjør litt vondt, spesielt siden jeg har lest at når streaken slutter så er det over og ut. Jeg tror det var på Jodel, men jeg kan ikke si det for sikkert. Jeg burde vel kanskje ikke tro på alt som jeg leser heller, men i dette tilfellet skjønner jeg om det er sant. Jeg skjønner derimot ikke hvorfor jeg fortsatt gidder å være på Jodel. 

Jeg smiler som sagt fordi jeg vet ikke hva jeg ellers skal gjøre akkurat nå. Jeg venter på at du skal ta opp mobilen og skrive en melding der du tar tilbake det du sa. Jeg håper på det, selv om det er noe jeg ikke burde. Du ignorerte jo halvparten av det jeg hadde skrevet bare for å avslutte alt med en sånn tåpelig setning som "du er ikke bra for psyken min". Kanskje sliter jeg med å være nedstemt til tider, ja vel. Dette er da noe de fleste går igjennom i løpet av den utrolige reisen vi kaller livet. Det å angripe nedstemtheten min slik du gjorde tilsier jo at jeg ikke er bra nok for noen sånn som jeg er. Med mindre jeg slutter å være nedstemt til tider, fortjener jeg heller ikke oppmerksomhet fra noen? Var det dette du egentlig mente eller tenkte du ikke lengre? Ingen kan noe for at man blir nedstemt, det skjer jo bare? Jeg åpnet meg for deg og trodde at du som hadde gått igjennom en del selv ville forstå. Jeg synes det er teit at du ikke forstår. 

Nå sitter jeg her en torsdagskveld og skriver mitt første blogginnlegg. Jeg tenker på deg og hvordan du valgte å avslutte ting. Var det egentlig sånn du ville ta farvel med meg? Fortjente jeg ikke bedre? Var alt en løgn fordi du har møtt noen andre, noen bedre enn meg?  Du fortjener faktisk applaus for å være sånn en dust.

God natt.

PS: Klipper du bomullspads i to og ruller de sammen er det litt sånn som snus. #fattigstudent

#kjærlighet #dritt #psykiskhelse #tanker #gutt #trondheim

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017
thield

thield

23, Trondheim

Det er lov å legge igjen et spor etter du har vært inne å lest.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits